Informasjon

Denne kveldens foredrag handler om skarpretternes embete i
Norge og Danmark-Norge fra 1500-tallet til midten av 1800-tallet. I denne perioden ble forbrytelser straffet med brutale kroppslige avstraffelser før henrettelsen. Retterstedet ble forberedt med bål, galger, skafott og påler, og hver forbrytelse hadde sin egen grusomme straff. Skarpretteren, en lavt rangert og vanæret skikkelse, utførte disse oppgavene som samfunnets nødvendige, men fryktede, tjener. Han var både dommens fullbyrder og symbol på ærestap. Straffene ble offentlig utført som rituelle forestillinger, fulgt av forlystelse, avsky og religiøs tvang. Skarpretterens rolle var både hatet og nødvendig, og selv etter at dødsstraffene avtok, og den siste halshuggingen fant sted i 1876, forble han en skikkelse som inngav frykt. Skarpretterhistorien er en tragisk fortelling om makt, skjebne, og samfunnets mørkere sider.

Beate Styrvold er kveldens foredragsholder. Beate er utdannet ved Universitet i Tromsø og ved USN, med vekt på historie, samfunnsvitenskap og litteratur. Lærer av yrke for videregående. skole og ved avd. for fremmedspråk.

O-fag på Telemark museum! Hver første torsdag i måneden arrangerer vi foredragsserien O-fag. En serie med foredrag, høytlesninger eller fremføringer innenfor naturfag, samfunnslære, geografi og historie.

Velkommen!



Illustrasjon: Tegner, Egil Nyhus.


O-fag: Skarpretteryrket fra vugge til grav

  • Kategori

    Brekkeparken

  • Hvor

    BANKSALEN

  • Dato

    Tor. 5. des kl 19:00

Booking

et kultur- og sosialhistorisk blikk på skarpretterrollen fra ca. 1500-1800 tallet.

Informasjon

Denne kveldens foredrag handler om skarpretternes embete i
Norge og Danmark-Norge fra 1500-tallet til midten av 1800-tallet. I denne perioden ble forbrytelser straffet med brutale kroppslige avstraffelser før henrettelsen. Retterstedet ble forberedt med bål, galger, skafott og påler, og hver forbrytelse hadde sin egen grusomme straff. Skarpretteren, en lavt rangert og vanæret skikkelse, utførte disse oppgavene som samfunnets nødvendige, men fryktede, tjener. Han var både dommens fullbyrder og symbol på ærestap. Straffene ble offentlig utført som rituelle forestillinger, fulgt av forlystelse, avsky og religiøs tvang. Skarpretterens rolle var både hatet og nødvendig, og selv etter at dødsstraffene avtok, og den siste halshuggingen fant sted i 1876, forble han en skikkelse som inngav frykt. Skarpretterhistorien er en tragisk fortelling om makt, skjebne, og samfunnets mørkere sider.

Beate Styrvold er kveldens foredragsholder. Beate er utdannet ved Universitet i Tromsø og ved USN, med vekt på historie, samfunnsvitenskap og litteratur. Lærer av yrke for videregående. skole og ved avd. for fremmedspråk.

O-fag på Telemark museum! Hver første torsdag i måneden arrangerer vi foredragsserien O-fag. En serie med foredrag, høytlesninger eller fremføringer innenfor naturfag, samfunnslære, geografi og historie.

Velkommen!



Illustrasjon: Tegner, Egil Nyhus.